Solkors, även kallat ringkors, hjulkors och solhjul, är en solsymbol som består av ett grekiskt kors omgivet av en cirkel. Redan på bronsåldern förekom den på skandinaviska hällristningar som en symbol för solen. Solen liknades vid ett hjul, eller en solvagn, som drogs över himlavalvet.
Under järnåldern och antiken förekommer hjulet som ett solmotiv i keltisk mytologi, och antas höra ihop med Taranis, t.ex. på Gundestrupskitteln och vid solgudens altare i Lypiatt i Gloucestershire.
Symbolen förekommer dock i många kulturer världen över och dess betydelse kan skifta i olika sammanhang. Men den har en tendens att ofta användas som en astronomisk symbol för solen eller zodiaken. Symbolen har använts av olika nazistiska rörelser. Bland annat av norska Nasjonal samling, svenska Nordiska rikspartiet och Sverigepartiet, samt polska National-radikala lägret.
Relaterade symboler:
- Kelterkors
- Taranis
Solkross, som vanlegvis vert kalla hjulkross, er ein krosstype danna av ein gresk kross (likearma kross) innanfor ein sirkel. Endane på krossarmane på ein solkross (hjulkross) rører ved sirkelen, i motsetnad til på ein ringkross (keltisk kross), der sirkelen bryt dei fire krossarmane nærare sentrum på den likearma krossen. Denne gamle geometriske figuren er kjent frå alle store kulturar ikring i verda. Han finst til dømes i norske og nordiske helleristningar, som vigslingskrossar i kyrkjer frå mellomalderen, på gravmonument og likeins som kjenneteikn i segl og bumerke.
Namnet solkross vart tatt i bruk på 1800-talet, under påverknad av tysk «romantisk» historietolking. Eit meir nøytralt og treffande namn er hjulkross, for figuren minner meir om eit hjul med fire eiker enn ein solfigur med strålar frå eit midtpunkt og/eller i ein sirkel. Nemninga hjulkross har difor vorte den vanlegaste i dei fleste samanhangane. I helleristingar kan til dømes hjul på vogner vere teikna som hjulkross, og på den vidgjetne solvogna frå dansk bronsealder, der ei framstilling av solskiva er plassert på ei vogn med hjul, er hjula forma som hjulkross.
Nazistiske teoriar sette figuren i samband med hakekrossen og hans mange variantar, særleg når hakane i hakekrossen er bogne. Hakekrossar med bogne hakar kan - med litt velvillig fortolking - likna på ei sol med strålar eller eit roterande hjul danna av lyn- eller flammestrålar frå eit midtpunkt.
I 1933 vart solkrossen i dei «nasjonale» fargane gull på raudt (frå Noregs riksvåpen) innført som offisielt merke for Quislings parti, Nasjonal Samling. Då NS under krigen vart «statsberande parti», vart solkrossmerket i kombinasjon med ei stilisert ørn med utspilte venger (etter tysk førebilete) tatt i bruk som statssymbol som eit alternativ til riksvåpenet. Blant anna erstatta det riksvåpenet på tenestemerke (frimerke for offentlege brev) frå hausten 1942. Ørna kan sjåast på som anten å sitta på krossfiguren eller å bera han i klørne. Denne krossforma er lite brukt i Noreg etter 1945.
Solkors eller hjulkors er et likearmet kors innskrevet i en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen. Solkorset er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden. Denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden.
Det finnes i helleristninger i Norge, som innvielseskors på norske kirkevegger, på gravmonumenter, samt som kjennetegn i segl og i bumerker som har mange varianter med tilleggsstreker. I Norge og i Norden har solkorset i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet Quislings parti Nasjonal Samlings bruk av symbolet.
Navnet solkors ble tatt i bruk på 1800-tallet, under påvirkning av tysk historietolkning under romantikken. Et mer nøytralt og treffende navn er hjulkors.
Kombinasjonsfiguren av kors og sirkel ble brukt som symbol i neolittisk tid. Denne figuren har vært tolket som symbol for en forening av to motsetninger, tilsvarende yin og yang i Det fjerne østen. Det er også blitt hevdet at solkorset kan ha representert bare solen eller solen kombinert med en forestilling om et såkalt livets tre.
Kombinasjonen av en sirkel og et likearmet kors (gresk kors) er ganske enkel å konstruere. Denne sammensatte figuren kan derfor ha hatt forskjellig mening, symbolikk og funksjon i forskjellige kulturer og tidsaldre. Slik variasjon i symbolikk er en typisk egenskap ved mange gamle og utbredte grafiske tegn.
Sirkler med kors risset inn i stein er blitt avdekket i paleolittiske huler i Pyreneene. På Callanishbautaene på Ytre Hebridene, den mest kjente megalittiske stedet i Skottland, finnes kryssende veger av stående bautasteiner som strekker seg fra en sirkels omriss. Sirkel med kors finnes skåret inn i stein eller malt på steintøy, som hos Samarakulturen i Volga. Figuren opptrer på så forskjellige steder som Pyreneene i Europa, Anatolia, Mesopotamia, det iranske platå og byene i Mohenjo-Daro og Harappa i Indusdalen.
I bronsealderens Europa finnes kors i sirkler på flere objekter som er blitt identifisert som kultobjekter, eksempelvis «miniatyrstandarden» med et innlegg i rav som viser en korsform når det blir holdt opp mot lyset, datert til nordisk bronsealder, oppbevart i Det danske Nationalmuseet i København. Sirkelen med korset brukt i bronsealderen har også blitt knyttet til vognens eikehjul som på den tid hadde fire eikere. Denne teknologiske nyvinning nådde Europa på midten av 2000-tallet f.Kr. Når sirkelen med korset ble brukt i en kultur som feiret en vogn med en solfigur på, kan sirkel med kors ha symbolisert vognhjul og/eller sol.
Såvel sirkelen som korset er universelle og helt enkle tegn som går tilbake til forhistorisk tid, kanskje blant de eldste symboler i verden. Sirkelen kan ha vært brukt både som praktisk kjennetegn og i magiske, religiøse, seremonielle eller lignende sammenhenger. Både sirkelen, det likearmede korset og sirkelen med kors i, har derfor trolig hatt varierende betydning for de personer som har brukt disse figurene. Det har for eksempel vært antatt at sirkelen kan tolkes som å «avspeile seg selv ved å gå tilbake til seg». Dette kan så tolkes enda videre som en slange som biter seg selv i halen, eller som noe som fungerer i en evig, sluttet bevegelse eller annen tilstand.
Sirkelen gjenfinnes i de tidligste kulturfunn, på naturformasjoner og gjenstander, ved ferdselsårer og på bosteder. Sirkelen, både med og uten kryssende linjer som midtpunkt, har sannsynligvis ofte vært tolket som solen eller noe som er nært knyttet til solen, selv om figuren da mangler strålene som ses på ytterkanten til solskiven.[1] Eksempelvis er det et meteorologisk tegn for solskinn.
Med et likearmet kors inne i sirkelen oppstår en figur som kan kalles et hjulkors, et solhjul eller et solkors. Kombinasjonen av både kors og sirkel kan oppfattes som et enda sterkere tegn sammen enn hver for seg. Sirkelen med korset kan av noen bli tolket som et såkalt kosmisk tegn. Dette kan så – med litt fantasi – igjen tolkes enda lenger; så som at figuren skal stå for en form for totalitet. Da kan den øverste halvdelen bety himmelen med elementene ild og luft, og den nedre halvdelen bety jorda med elementene jord og vann.
Det er flere måter å tolke denne typen figurer på. En tolkningsmåte er å forholde seg strengt til tolkninger som kan sannsynliggjøres ut fra allmennt tilgjengelig, historisk kildemateriale. En annen tolkningsmåte er å bruke ren teori, fantasi, poesi, andre litterære virkemidler eller lignende og legge inn en mening og symbolikk som fortoner seg riktig for fortolkeren.
Solkorset i Norge
I Norge går sirkelen med korset tilbake til bronsealderen, til rundt 1500–500 f.Kr.. Figuren finnes i helleristninger, eksempelvis som ved Sporaneset i Rauland, hvor det finnes i kombinasjon med jordbrukssymboler. Det er derfor blitt hevdet at sirkelfiguren er knyttet til jordbruk og kanskje også til fruktbarhetskultus. Sirkel med kors forekommer senere plassert på låvevegger, som på Tvitekkja i Rauland.[5] . Det er ikke nærmere påvist, men har vært hevdet, at sirkel med kors i gammel tid i Nordenskal ha vært oppfattet som en form for «Odinskors». Figuren knyttes på denne måten til både sola og (Odin)som en himmelgud.
Med innføringen av kristendommen fra og med rundt år 1000 e.Kr. fikk sirkel med kors en ny symbolikk. Når en kirke ble innviet, ble former av denne figuren risset, skåret inn, eller malt på kirkeveggen. Figuren kunne da tolkes som et symbol på at kirken var Kristi eiendom. Figuren ble brukt som et innvielsessymbol og kunne tolkes som å skulle holde demoner eller onde makter borte. På Uvdal stavkirke i Buskerud står et større solkors utenfor veggen.
Vi finner hjulkorset i mange norske bumerker. Det er uvisst i hvilken grad figuren da hadde en eller flere typer av mening eller symbolikk. Denne enkle figuren kan ha vært brukt bare som et praktisk kjennetegn velegnet til å risse inn, gravere og utføre med håndskrift.
I 1933 ble solkorset i de «nasjonale» fargene gull på rødt (fra Norges riksvåpen) innført som offisielt merke for Quislings parti, Nasjonal Samling. For NS var det spesielt viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige. I litteraturen som NS utga, ble solkorset ofte kalt for «Olavskorset».
Da NS under krigen ble «statsbærende parti», ble solkorsmerket båret av en stilisert ørn med utspilte vinger (etter tysk forbilde) tatt i bruk som statssymbol og et alternativ til riksvåpenet. Blant annet erstattet det riksvåpenet på tjenestemerker fra høsten 1942. Ørnen kan ses på som enten å sitte på korsfiguren eller å bære den i klørne.
Det var uenighet i NS om symbolet. For den hedenske venstrefløyen, anført av Hans S. Jacobsen, var symbolet for kristent, og han skrev i tidsskriftet Ragnarok nr. 3 i 1937 at det var unordisk.
Etter 1945 er solkorset lite blitt brukt i Norge, grunnet dets moderne konnotasjoner til NS.
Da Ibestad kirke i Troms ble restaurert i 1967, ble det funnet en sarkofagstein under gulvet. Ibestad kirkested stammer sannsynligvis fra 1200-tallet, så steinen kan ha blitt hugget ut på 1200- eller 1300-tallet. Den har et hjulkors som relieffmotiv. Dette motivet ble senere til Ibestads kommunevåpen, med sølvfarge på blå bunn. Kommunevåpenet er tegnet av Steinar Hanssen og ble fastsatt i kgl. res. den 19.12.1986 med denne beskrivelsen (blasoneringen): I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.
Solkors/Solhjul på andra språk:
- Sun cross (english)
- Sólarkross (Íslenska)
- Solkorset (Norsk bokmål)
- Solkross (Norsk nynorsk)
- Saulės kryžius (Lietuvių)
- Sluneční kříž (Čeština)
- Słoneczny krzyż (Polski)
- Sonjachnyj krest (Ukrajinska)
- Creu solar (Català)
- Cruz solar (Español)
- Croce solare (Italiano)
- Hjulkors (Dansk)
- Radkreuz (Deutsch)
- Rõngasrist (Eesti)
- Güneş haçı (Türkçe)
- Aurinkopyörä (Suomi)
- 太陽十字 (日本語)
- 태양 십자 (한국어)
Referenslitteratur:
- Smith, D. J.: The Pagan Cross, ISBN 978-1-4141-0426-3
- Hislop, Alexander: The Two Babylons, kapitola V, část VI.
- Martin Persson Nilsson, The Minoan-Mycenaean Religion and Its Survival in Greek Religion, Biblo & Tannen Publishers, 1950, p. 421. "there is a wide-spread opinion that the equal-limbed cross is another symbol of the sun. It was, for example, a favourite theory of the late Professor Montelius, and has been embraced by many other archaeologists; its wide acceptance being due to an interest in finding a pre-Christian origin of the symbol of Christianity. The disc of the sun was regarded as a wheel; hence the myth that the sun-god drives in a chariot across the heavens"
- Karl Georg Wieseler (1813–1883), Untersuchungen Zur Geschichte Und Religion Der Alten Germanen in Asien Und Europa, 1881, p. 157. The suggestion of a specifically Gothic variant of the runic alphabet partially preserved in the Gothic alphabet is due to Jacob Grimm's Deutsche Mythologie (1835).
- Richard Nicolaus Graf von Coudenhove-Kalergi, Kampf um Paneuropa aus dem 1. Jahrgang von Paneuropa, Paneuropa Verlag, 1925, p. 36.
- e.g. Karl Hans Strobl, Die Runen und das Marterholz, Zwinger-Verlag, 1936, p. 138; Waldemar Müller-Eberhart, Kopf und herz des Weltkrieges: General Ludendorffs Wertung als Deutscher, Georg Kummer, 1935 p. 244.
- entry at the Nebra sky disk exhibition site (landesmuseum-fuer-vorgeschichte-halle.de)
- Snoldevel stone's photograph depicted in arild-hauge.com.
- Flemming Kaul: Der Mythos von der Reise der Sonne. Darstellungen auf Bronzegegenständen der späten Bronzezeit. In: Gold und Kult der Bronzezeit. (Ausstellungskatalog). Germanisches Nationalmuseum, Nürnberg 2003. ISBN 3-926982-95-0
- Peter Vilhelm Glob: Helleristninger i Danmark (= Jysk Arkæologisk Selskabs skrifter. Bd. 7). Jysk Arkæologisk Selskab, Højbjerg 1969. ISSN 70107-2854
- Kostveit, Østmoe Åsta: Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen. Landbruksforlaget 1997. ISBN 82-529-2231-7
- Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987, side 204
- Hans Cappelen: «Bumerker i Norge – en oversikt» i Anders Bjønnes m.fl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 60
- Liungman, C. G. (1974): Symboler, Sverige. Side 197
- Østmoe, Åsta Kostveit (1997): Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen. Oslo. 3. oppl. 2003. Side 53
- Walker, Barbara G. (1988): The Woman’s Dictionary of Symbols and Sacred Objects. New York. Side 7.
- Dahlby, Frithiof: De heliga technens hemlighet. Stockholm 1963. Side 52
- Østmoe, Åsta Kostveit: Kors i kake, skurd i tre. Side 54
- Terje Emberland (2003). 'Religion og rase'. Oslo: Humanist Forlag AS. ISBN 82-90425-53-8.
- Oddvar K. Høidal (1988). 'Quisling: En studie i landssvik' (Revidert utgave 2002 utg.). Oslo: Orion. s. 61. ISBN 82-458-0528-9. [[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.]
- Oddvar K. Høidal (1988). 'Quisling: En studie i landssvik' (Revidert utgave 2002 utg.). Oslo: Orion. s. 153. ISBN 82-458-0528-9. [[Quisling] følte han hadde en oppgave i livet når han identifiserte seg med fordums helter, først og fremst Olav den hellige. Nasjonal Samling benyttet derfor mer historisk symbolikk enn noe annet parti. Emblemet var Olavskorset, Hirden hadde fått navn etter vikinghøvdingenes livgarde, og partiets hilsen var det gammelnordiske «heil og sæl»]
- NorgesLexi, oppslagsord «Solkors»
- Symbol på yr.no
Bilder på solkors:
Länkar:
- http://altreligion.about.com/library/glossary/symbols/bldefssolar.htm
- http://www.seiyaku.com/customs/crosses/sun.html
- http://www.landesmuseum-fuer-vorgeschichte-halle.de/himmel/en_standarte.htm
- http://www.symbols.com/encyclopedia/29/291.html
- http://www.thewordsofeternallife.com/cross.html
- astronomycafe.net: Where did the symbol for the Earth originate?
- http://www.designboom.com/history/cross_2.html
- http://www.aratta-ukraine.com/sacred_ua.php?id=17
- http://social-science.com.ua/article/146
Swedish historyblog - Historiebloggen.nu
